Temaet i avhandlingen Jenter som utøver vold. En empirisk studie av jenters erfaring med gjengaktivitet, familie og skolegang, er erfaringer med og perspektiver på vold, vennskap, familie og skolegang hos unge jenter som utøver vold. Problemstillingene belyser: 1. Hvordan forstår jenter sin egen utøvelse av vold, og hvilke holdninger har de til voldsutøvelsen? 2. Hvordan rekrutteres jenter til jentegjenger som utøver vold? 3. Hva karakteriserer slike gjenger med hensyn til relasjoner mellom deltakerne, organisering og varighet? 4. Hvilken mening og verdi har gjengdeltagelsen for jentene?
Gjennom en kvalitativ studie er det foretatt dybdeintervjuer av 13 jenter over en periode på noen måneder. Jentene, har utøvd vold sammen med andre jevnaldrende, og av hjelpeapparatet oppfattet som medlemmer av en voldelig jentegjeng. I tillegg er fire fagpersoner intervjuet.
Resultatene viser at jentenes vold sjelden er umotivert, og at deres voldshandlinger ofte kan oppleves som rasjonell fordi den både kan styrke og svekke relasjoner.
Denne studien tyder på jenter som utøver vold har vært utsatt for flere risikofaktorer, og de opplever å mislykkes på arenaer hvor de fleste jenter lykkes; i familie, skole og vennskapsrelasjoner. Jentene har framstått som motsetningsfylte, og historiene deres er på mange måter fylt av paradokser. Dette er jenter som er i trøbbel, og som skaper trøbbel. De kan benevnes som ”plagede og krenkede jenter”, og de plager og krenker andre. Dette er jenter som er synlige fordi de utagerer som de gjør, men samtidig har de ikke blitt sett av verken familie eller lærere for sine styrker og sårbarheter.
Studien er gjennomført i perioden 2006-2013 ved Det Utdanningsvitenskapelig Fakultet, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo og finansiert av Bydel Sagene, SALTO (Sammen lager vi et trygt Oslo) og Barne- og likestillingsdepartementet.